Velkommen til mitt digitale arkiv over kart og veivalg!

Løp ut som nr. 5, 40 sek bak en klynge med Tuna, HS, IFK og Tyrving. Er nervøs og spent, men føler meg samtidig rolig og behersket. Har Linné, TP og Nydalen i rygg ut på etappen. Ingenting annet å gjøre enn å ta beina fatt og begynne kartlesingen mot førstepost. Velger en trygg venstrebue, og er nøye med retningen fra den grønne skogen før posten. Kommer til skade for å tenke at jeg bare skal rett ned bakken mot 2.post, og blir dratt mot venstre av søkket 1. Ligger i. Det viser seg å være en førsteretning jeg ikke kommer meg ut av. Leser mye kart og er fokusert idet jeg passerer det grønne myr-draget, men tror jeg passerer rett til høyre for streken. Tar en Kurs derifra, og synes jeg løper langt før jeg treffer bekken jeg tror ligger rett bak posten. Vinkler opp til venstre, og blir overrasket når jeg plutselig står på en stien. Hiver meg rundt og ned i skogen igjen og hetser som en 13-åring på førsteetappen på ungdomskavelen. Rookie mistake. Løper forbi posten og blir plukket opp av MS parma og et par andre som drar meg inn i posten.

Glad for at 3.post var fellespost, for hodet var ikke i en tilstand hvor det hadde vært kapabel til å orientere særlig godt selv. Ikke i tvil om å bli med TuMe ut på veien til 4. Kommer ut der, og skrur av lykta. Lyst nå. Hører stemmen til Hansi som om han sto i sidekanten og skreik: “Det er 100km orientering som skal gjøres, vi har tid til å bomme 3 min, men ikke til å la det påvirke løpet videre.” Klarer å få flyttet fokus over på det som betyr noe. Kompasset, høydekurvene, terrenget. 4.post sitter bra. Fortsetter med samme fokus og instilling, og kommer ettehvert inn i noe som kan kalles en flyt. Holder på å gå på en blemme ut fra 6.post, men merker at jeg ikke passerte den store stien der jeg trodde, og vinklet opp tilbake til den. Krise avverget. Fortsetter å holde høy intensitet i teknikken gjennom de neste postene, og ser noen løpere her og der, uten å la det påvirke noe særlig. Gjør noen minder feil, som f.eks dårlig retning ut av 9., som gjør meg unødvendig bløt på beina. Idet jeg stempler på nest siste post merker jeg at jeg fortsatt har myye krefter igjen, og at jeg egentlig ikke er særlig sliten eller utmattet. Det sniker seg inn en følelse av at den trygge orienteringen nok har godt noe på bekostning av tempoet. Spar på det jeg har mot mål, og hører at jeg kommer inn som 12. lag, drøye 5 minutter bak teten, så følelsen stemmer nok delvis. Veksler over til Jarvis alene ut på 8.Etappe, vel vitende om at dette ikke var den etappen jeg hadde sett for meg, men at jeg har gjort det jeg kunne fra 2.Post og i mål. Vi er fortsatt med, og mye positivt kan skje herifra og inn! Hu&Hei