O-festivalen Jaktstart (23.06.2013)

En overprestasjon som denne trenger en ordentlig analyse, så her kommer den:
Selv om den stipulerte vinnertiden på 81min kunne tyde på at vi skulle slippe billig unna i dag, forberedte jeg meg på en brutal langdistanse i ett knalltøft terreng. Jeg hadde startnummer 13 og det ventet tøffe, tekniske løyper i skogen som jeg visste ville knekke mange. Dessuten var dette løpet ”mitt siste løp”, ingenting å spare meg for og jeg hadde lagt bort alle skadebekjymringer. En sjanse som dette får jeg ikke ofte, så planen var å gripe muligheten og få et resultat som jeg kanskje aldri kommer til å oppnå igjen.

Løpet:
S-1: Gikk ut i en 3-mannsgruppe med Lars Skjeset og Espen Jakobsen. Løper meg greit opp til Lars som dunker inn i posten. Espen henger også på.
1-2: Jeg vil løpe venstre og blir lettet når Lars umiddelbart stikker ut på venstreveivalget, men han prøver å kutte langs vannet og jeg kommer først i gruppa. Lar meg ikke stresse, tar meg tid til å orientere og spikrer posten med de to andre rett bak.
2-3: Vil løpe venstreveivalget, men de andre drar rett på. Jeg svinger litt i samme retning som de, men tenker at det må være mye bedre å løpe venstre, så løper ut venstre alene likevel. Er 3 sek bak Lars på posten med Jacksen rett bak.
3-4: Henger meg på Lars ut mot veien, ligger stabilt 15m bak, men vet jeg tar han igjen inne i skogen. Ser bak meg og ser at Jacksen har sluppet. Har grei kontroll inn i posten, men må stoppe opp for å se hvor jeg skal videre. Forventer å ha annen gafling enn Lars, noe som stemmer.
4-5: Løper beste veivalg, selv om det var veldig bløtt i starten. Enkel inngang via myrene på toppen.
5-6: Ser Thomas foran meg, løper opp til han og rett forbi. Han prøver ikke å henge seg på, så jeg lurer på om jeg løper for fort så tidlig i løpet. Tenker at dette kan være en av de dagene hvor alt fungerer, så fortsetter i høy fart. Spikrer posten undenifra. 4. beste strekktid.
6-7: Typisk drittstrekk. Tar høyde i starten for å unngå mest mulig dritt, lykkes med det og får en god strekktid.
7-8: Ser Ståle og prøver å imponere med høy fart ned bakken, kommer litt høyre, men ingen problem, bare litt sløsing med krefter.
8-9: Enkel post, høydepunktet åpenbarer seg når man kommer over kanten.
9-10: Følger streken for å unngå mest mulig myr, det fungerer utmerket.
10-11: Runder venstre for å unngå steiner og stup, fin trasé.
11-12: Holder høyden ut fra posten og runder via søkket inn posten, bra trasé og 3. beste strekktid.
12-13: Er litt mer forsiktig ned bakken nå enn sist, men inngang er lett fordi jeg har vært der 2 ganger før.
13-14: Vil løpe via søkket for å få retningen inn mot posten. Benytter gåbakken til å lese postbeskrivelsen og ser at posten er sørøst for kolle, løper derfor rett over kollen og spikrer posten.
14-15: Løper samme trasé som til 11. Ser rundt meg og ser ingen bortsett fra Espen Fiskum som startet bak meg. Har et lite håp om at jeg ligger foran Skjeset og Jacksen, men er langt fra sikker.
15-16: Fiskum legger i vei mot 16. post, så jeg tenker å dra nytte av han de neste strekkene. Vi kommer oss greit ned til 16. som er en rimelig enkel post.
16-17: Espen leder ann men blir nesten helt borte i den første myra (drukningsmessig), jeg venter på at han kommer seg opp igjen før jeg leder ann videre. Har tatt ut ett godt veivalg og gjennomfører nesten optimalt. Drar opp litt tidlig for å spare høyde, og spikrer posten medgod kontroll. 2. beste strekktid!
17-18: Løper litt for langt nedover, og må runde stupene. Både jeg og Espen feiltolker kollen med skrent, og vi får noen ekstra meter inn til posten. Taper ikke mye på dette.
18-19: Veivalgstrekk uten veivalg, vi sjekker kartet nøye i starten, men skjønner fort at det bare er rett på som gjelder. Bytter litt på å ligge foran hverandre og løper litt forskjellige traséer, men er samtidig på posten.
19-20: Jeg har samme gafling som Espen og vi holder et høyt tempo, steinen er synlig på lang avstand.
20-21: Enkel post, hører ”der e steinen” bak meg når vi nærmer oss. Konge.
21-22: Knoter litt over kollene for unngå myra midtveis, og er litt usikker opp mot posten, men det er mange andre i området og jeg skjønner at vi er rett.
22-23: Fiskum og Juveli drar for langt venstre, jeg finner det gule og posten blir lett for meg.
23-24: Har et par sekunders luke til Fiskum og Juveli, tar kurs og løper på. Inngangen er lett fordi jeg kjenner meg igjen fra tidligere.
24-25: Følger søkket pga god løpbarhet, men taper noen sekunder i forhold til de som løper mer rett på. Jon Osmoen kommer opp og vi er nå 4 løpere.
25-26: Espen og Jon begynner å bevege seg rett på, mens Jonas drar ut venstre. Jeg nøler, men følger litt bak etter Espen og Jon. Jeg begynner å bli veldig sliten og må gi luke opp bakkene til toppen. Over toppen er det kritisk fordi jeg har så vidt øyekontakt med Jon mens Espen er ennå lenger frem. De ligger ca 40 meter foran meg og jeg innser at jeg er iferd med å slippe... Heldigvis kommer jeg på at løpet har gått veldig bra så langt. Jeg tenker at dersom jeg bare klarer å henge meg på litt til.. bare litt til!... så er målet nært. Jeg har løpt fort og rent og vet at jeg ligger godt ann. Målet er innen rekkevidde. Kanskje også drømmen om topp 10 i et norgescupløp! Denne muligheten får jeg kanskje aldri igjen, og det er ingenting annet enn at jeg er sliten som hindrer meg i å ta de igjen. Jeg tar et sikkelig magadrag og løper på så fort jeg kan. Jeg får ikke med meg hvor de løper i stikrysset, men jeg gambler på venstre og ser de heldigvis foran meg når jeg kommer over den lille kneika. Løper alt jeg kan videre og ser at de sliter ned den kronglete bakken. Jeg tar innpå og nede i myra er jeg rett bak de igjen. Espen sliter med overtråkk og slipper meg forbi. Har mer nok med å holde følge og leser ikke mye kart, men ligger som nr 2 i gruppa på posten.
26-30: Er redd for at gutta krutt skal løpe rett fra meg inne på arena, men klarer å holde en luke på ca 10 meter ganske konstant. Skimter Vetle Ruud Bråten langt der fremme, og vet at han gikk ut som nr 4, det lover bra. Det er masse huing og heiing inne på oppløpet og jeg skjønner at vi ligger veldig godt ann, jeg aner at vi er innenfor topp 10 og det gir ekstra motivasjon for sisterunden, som ser overkommelig ut. Jeg innser at det skal bli vanskelig (umulig) å slå Jon eller Fiskum, men tenker at plassen bak de også kommer til å være ganske bra.
30-31: Jeg er litt bak inn i skogen, og begge løper rett ned bakken. Jeg tror det lønner seg å løpe over stupet for å spare høyde. Det gjør glir inn som nr 2 i gruppa igjen. Gjør posten enkel ved å løpe opp ryggen og over kollen.
31-32: Jon drar rett ut venstre, jeg henger meg på og Fiskum dundrer forbi i myra. Har ingen mulighet til å holde følge. Må orientere litt inn til posten, ser så vidt Espen som løper ut av posten når jeg kommer inn til den.
32-33: Kaster meg etter Espen ned til myra, halvveis på strekket tror jeg han løper rundt på stien til venstre, men jeg synes det ser veldig langt ut, så stopper opp tenker at det må jeg være mye raskere rett på. Løper rett på og ser at Espen gjorde det samme. Ser ryggene til både Espen og Jon opp bakken, men nå går det tungt for meg og jeg klarer ikke å henge meg på lenger.
33-34: Tar en dårlig kurs rett på og finner bare dårlige traséer, men kommer meg etterhvert ut på stien. Ser til høyre på veien og der kommer Skjeset i full fart! Tenker ”Faen, faen, faen!! Må jeg spurte mot Skjeset!!!?!?!” Løper så fort jeg kan opp bakken, stempler og åpner hardt i spurten, ser bak meg og jeg har en trygg luke. Phu! Mange heier langs oppløpet og jeg kan nyte de siste 30 meterne. Er utrolig sliten, men veldig glad for å sikre en 9. plass i et norgescupløp!

Det aller beste jeg vet er å løpe (og vinne) o-løp, men uheldigvis er jeg hindre fra å trene det som skal til for å bli aller best. Derfor er dette resultatet utrolig viktig for meg! Endelig gjør jeg noe som ligner på det har aller mest lyst til å gjøre! Denne helgen har alt gått etter planen; sprint, mellom og langdistanse med jaktstart. Tre gode løp kronet med et sterkt resultat. Kanskje kommer jeg aldri til å treffe så bra med teknikk, taktikk og form igjen, men da kan jeg se tilbake på O-festivalen 2013 og si at ”der var jeg god!”