1.etappe 10Mila fra sofaen (24.02.2022)

Damene overbeviste så til de grader tidligere på dagen, og guttene lot oss inspirere. God s i bilen, på arena. Formen har kjentes bra siste tiden, og teknikken har begynt å sitte i Kilsbergens villmark. Og så stod vi der igjen, på startstreken til å løpe 1. etappe for NTNUI. Sola gikk ned for en snau halvtime siden, og skapte med sitt fravær en forventningsfull atmosfære på arena.

Det er fortsatt ganske lyst på arena når startskuddet går. Da er det er bare å hive beina på nakken og løpe på det man er god for. Holder meg helt framme i tet. Etter 400-500 meter senker jeg tempoet, glir litt bakover i feltet, setter bretten og forsøker å lese ut langstrekket til første. Tenker først at det ser fint ut å ta høyre på den store stien, men ombestemmer meg så at jeg vil ha inngangen fra venstre. Kommer ut til startpost og alle foran drar ut til høyre. Etter noen meter drar noen lag foran ut til venstre, og jeg følger med. Farten bortover stien er småhissig, og det er høy hetsefaktor. Bena kjennes seige og må se et par lag passere. Prøver å ikke la meg stresse av det og blar opp kartet. Sjekker inngangen til 1.posten en gang til før jeg titter på de neste strekkene. Høyre til både 3. og 4. Ikke noe tvil. Har en 20-30 mann foran meg når vi nærmer oss 1. posten, men her må jeg ta det helt selvstendig. Tar av fra stien, krysser den lille myra, kolle, har god kontroll på hvor jeg er og setter kurs mot posten. Kommer inn i det grønne, og blir med en gang litt stressa over at det var tettere enn jeg med en gang trodde. Mister fokus og glemmer å sjekke kompasset et par skritt for mye. Det er hodelykter i alle retninger, stopper opp, to bein i bakken og to hender på kartet. Skjønner fort at posten er rett til venstre. Phiu.

Kriger meg ut av det grønne, og blir litt overraska når vi kommer ut i den åpne skogen og jeg ser at det kun er 10-15 mann foran. Hele klynga drar en venstrebue til 2. og det kjennes trygt. Det er vått i terrenget, og myrene er sjukt tunge, så de er det bare å holde seg unna. Plukker et par plasser på traséveivalg til 3. posten, men det har kommet opp et par lag til, og hele gjengen drar ut på skogsbilveien til 4. Det føles som full spurt og har mer enn nok med å bare forsøke å henge med på den hardpakka grusen. Da vi kom ut på hogstfeltet finner jeg gode traséer, og bena kjennes faktisk ikke så verst ut. Krysser broen som 5. mann i klynga, og vi har god kontroll inn i posten. Vi hänger med!

Virker som det faller noen lag av når klynga dunker opp mot toppen. Klynga sprer seg plutselig, og blir løpende alene. Løper med håndbrekket på, men kompasset funker bra, og smekk smekk smekk. 5., 6. og 7. sitter. Bestemmer meg for å kjøre ganske rett på, litt til høyre for streken, til 8. post. Det har begynt å bli ganske mørkt i skogen, og ut av sjuendeposten er det plutselig helt svart foran meg. Bena som for et kvarter siden kjentes ganske seige kjennes plutselig som en million. Så jeg setter kursen nordover, slipper opp håndbrekket, tar begge henda på rattet og kjører pedalen til metallet. Det flyter bra, og jeg plukker med meg de detaljene jeg vil se, men da jeg tar av fra stien 200m fra posten blir jeg usikker. Tror jeg ser myra til venstre for meg hele veien, og når jeg krysser over til venstre får jeg liksom ikke kartet til å stemme helt, og løper bare på kompasset i noen meter. Plutselig ser jeg måneskinnet i vannet nedenfor, stopper opp, og faaakk jeg skjønner hvor jeg er. Bare flaks at vannet reddet meg fra en større bom! Sett i ettertid så tror jeg det skyldes at jeg ikke helt fikk meg til å ta en ordentlig kurs når jeg tok av stien. Ble visst litt høy i hatten et øyeblikk der, nå er det skjerpings!

Møter en ganske stor klynge igjen når jeg kommer opp i posten, og det blir klassisk 1. etappe-klyngeløping videre. Plukker postene fint, og jobber med å finne de gode traséene. Borte og tar på steinene 100 meter før 11. posten. Flate myrområder på natta er så sjukt vanskelig, så måtte være helt sikker. Videre kjøres det på i front, og det føles som om folk rundt løper med hodet litt under armen. Ligger som rundt 10. mann i feltet, og inn mot 13. posten sprer feltet seg igjen. Okei, da var det gafling igjen. Girer ned og sørger for at kursen er god når jeg tar av fra stien og over kollen. Får ikke helt taket på den skoggrensa, men fortsetter på kursen da de tre store steinene åpenbarer seg og viser vei inn i gropa. Til 14. tar jeg en høyrebue opp myrsiget, og er pinlig nøyaktig når jeg teller kollene inn i posten. Dumper rett ned i posten, og staker ut kursen mot nest siste post. Da er det bare å ta ut det siste av krefter som er igjen. Det er enkelt å forenkle til 15. og tar posten fint før jeg dunker ned mot arene på lyktene foran.

Vi hänger fortfarande med og dreit meg ikke fullstendig ut. Herlig! Hu&hei og hele pakka. Stempler på siste og tar et par plasser forbi et par sluttkjørte svensker på vei til kartplanken. XX er i fyr og flamme med LedXen i panna og sprinter ut i mørket på 2. etappe.