NM Mellom (13.09.2014)
Kategori: Konkurranse
Kart/område: Dikemark
Arrangør: Asker SK
Land: Norge
Disiplin: Mellom
Distanse: 6.41 km
Tid: 41:28
Gj.sn. HR: 191
Maksimum HR: 202
NM Mellomdistanse Finale. Fokuset før start ligger på å prioritere gode gjennomføringer, bruke tid på lengre strekk og gjøre en god sisterunde. Jeg vet ikke om det er spenning på start, eller mangel på rutine i løp med spenningsnivå som NM frambringer, men jeg gjør uansett noen fatale avgjørelser helt i starten av løpet. Det første jeg tenker er a jeg vil løpe på sti, for å få en sikker åpning. Det andre jeg tenker er at jeg må løpe fort, for jeg tror det er raskere rett på. Den enste jeg tenker er at jeg vil skjønne når jeg skal ta av stien uten å lese kartet, eller noe i den duren. Den siste tanken der er lite rasjonell, og det er vanskelig å analysere seg fram til hvorfor den tanken dukket opp. Jeg tenker kanskje at jeg trenger mer trening i konkurranse/prestasjonssituasjoner for å fullt kunne mestre selvkontrollen i slike situasjoner. Resten av løpet er ikke håpløst, og jeg trekker fram en rimelig bra sisterunde. Ellers litt nøling, og taper mye på en dårlig avgjørelse inn mot 6., å ligge i skrentlia inn mot posten. Fysisk var dette en liten opptur, beina var gode, men mangler litt på kapasiteten generelt.
Skjul kommentarer (6)
Trenerkonsulent Torgeir: Hei Simen!

Overraskende ofte finnes det andre svar på problemer enn "mer trening". Og det er jeg sikker på det gjør i ditt tilfelle til 1. post. Man trenger ikke trene på å forlate en ledelinje når denne krysser en annen ledelinje, i dette tilfellet en sti og en bekk. Selvfølgelig blir man preget av situasjonen, og beslutningene kan til tider bli påvirket av dette (som til 6. post), men feilen du gjør til første post er jeg redd det ikke går an å "trene" bort.

Hvordan skal man da klare å unngå det?
1. ALDRI glem feilen du gjorde til 1. post under NM mellom finale 2014. Så er du langt på veg... Dette vil ha overføringsverdi i jobben med å unngå en lang rekke potensielle, fremtidige feil.
2. Bli bedre på forberedelser. Identifiser farene ( "løpe hodeløst i starten uten å lese kart", gjorde dette selv under NM mellom finale 2013 (skal aldri glemme det)), visualiser situasjonen. I år kan det virke som om du blir tatt på senga av stressnivået, noe du jo også nevner selv. Dette er lettere å takle om man tidligere har tenkt tanken "hva om jeg freaker ut med 2min igjen til start?". Mange liker å fokusere på arbeidsoppgaver, og mener det hjelper. Selv kan jeg fx si "løp dritsakte og dritsikkert til førstepost". Så ender jeg opp med å løpe ganske fort, men unngår den hodeløse beininga.
3. (...)( Dette er en 2punkts forbedringsformel)

Så kan man jo diskutere om erfaringen du nå ervervet, fikk du gjennom konkurranse/trening, og dermed kunne du prøvd dette en tidligere gang i sommer, for så å unngå denne feilen i årets NM. Det tror jeg desverre er umulig. Eneste måten man får den samme følelsen som i et viktig løp er i et viktig løp. Det er nok dette du også mener med "mer trening i konkurranse/prestasjonssituasjoner", men du har da konkurrert mye i ditt liv? Du har i alle fall konkurrert nok til å klare å løpe mot nord-vest etter at stien du løper på krysser en bekk, evnt snappe opp de andre hintene du fikk undervegs på din ferd vestover. Derfor ligger hovedfeilen i forberedelsene.

xoxo T


S: Takk for veldig interessant kommentar. Tror det er mye riktig i det du sier. Likevel vil jeg påpeke at problemet ikke ligger i at jeg ikke kan ta av fra sti når den krysser bekk, og at det er det jeg bør trene på. Det jeg mener er at jeg ikke er god på å tenke at nå bør jeg ta av der sti krysser bekk, og at jeg derfor må trene på å tenke "jeg tar av der sti krysser bekk". Det er altså ikke å gjøre det som er utfordringen, men å tenke det. Det er vanskelig å plukke fram gode treningsmetoder for å trene på hvordan man skal tenke i enhver situasjon, eller hvordan man skal gjøre at en tanke skal dukke opp på riktig plass i en konkurransesituasjon. Kanskje er dette et felt av min personlige psykoanalyse jeg aldri vil få svar på, og derfor kan man jo gjerne tenke som ingeniøren, at uten eksakte svar anvender man en metode som viser seg å fungere i praksis. Jeg er enig med deg i at det er svært vanskelig å trene med konkurransepress utenfor en viktig konkurransesituasjon. Kanskje også umulig. Jeg tror likevel det kan være mulig å legge til et ekstra mentalt moment som intensiverer behovet for tankekontroll på vanlige teknikktreninger, og om ikke annet i det minste gjør en litt mer bevisst på hvordan ens handlinger er resultater av ens tanker. Det kan være banale greier som veddemål, som bringer følelsesplanet litt på banen.

Etter å ha planlagt en konklusjon kommer jeg fram til at tanker er oppskrytt, eller i hvert fall vanskelige å forstå seg på. Handlinger er derimot enklere å forholde seg til, så fra nå av skal jeg begynne å ta av stien der den krysser bekk til 1.-post på NM Mellom. Det er i hvert fall en start.
#34: Jeg er uenig med T i at det ikke er mulig å "trene" bort feilen til førstepost, og det er definitvt mer å hente her enn oppsummeringen i ditt siste avsnitt over.

Det er ikke lett å trene på en konkurransesituasjon på trening, men det er lett å trene på konkurransesituasjoner når man ikke trener! Litt på samme måte som verdier har overtatt rollen til instruksjoner i ledelse (med tanke på enkelte ansattes avgjørelser), mener jeg at du kan skape dine egne verdier i en konkurransesituasjon slik at du alltid vil ta avgjørelser i tråd med verdiene dine. Du vet hva som skal til for å løpe bra og du vet hvilket "modus" du da befinner deg i. Jeg kaller det ofte flyt. Når du visualiserer konkurranser kan du kjenne på følelsen av flyt og tenke på hvordan ting utvikler seg. I flytsonen er du systematisk, selvstendig og selvsikker. Du bryr deg ikke om andre. Bare deg selv. Klarer du å overbevise deg selv om at dette er det som gir deg det beste resultatet vil du aldri ta dårlige avgjørelser, for du kan jo alt det grunnleggende (systematisk).
Det er selvfølgelig fristende å slippe kartkontakten for å tjene noen sekunder ut fra start når beina fortsatt er pigge, men da gjør du det motsatte av det du har gjort tidligere når du har løpt bra, og du er heller ikke i det moduset du har planlagt (visualisert).

Hilsen han som ble nr 34, men som lyktes bedre med det ovenstående i kvalifiseringen og stafetten.
S: Mitt siste avsnitt var nok litt ironisk ment. Men jeg er overbevist om at tankearbeidet som du nevner gir resultater. Det er også nettopp slike tanker som du nevner ("jeg er systematisk, selvstendig og selvsikker" osv.) som jeg også tror kan løfte fram en større bevissthet rundt sine egne tankemønstre, og samtidig manipulere dem til å konvergere mot en ønsket sinnsstemning. Jeg har tidligere (periodevis) jobbet systematisk med tankestyring, bokstavelig talt i senga (altså utenfor den fysiske treningssfæren). Jeg tror det er opp til enhver å finne en metode man har troa på, for det gir en selvtillit, som jo flere suksessrike orienteringsløpere trekker fram som en nøkkelverdi for sin suksess. Du sier også at jeg vet hvilket modus jeg presterer i, men jeg kan ikke si at jeg synes det virker veldig eksplisitt. Selv om jeg kan finne fellestrekk i mine tankemønstre og følelser før gode prestasjoner, er det vanskelig å plukke fram hvilke av disse som ikke opptrer i konkurranser med prestasjonssvikt. Jeg har også vanskelig for å skjønne hvorfor jeg ikke greier å hente fram et slikt modus i årets viktigste løp. Det handler kanskje om å bli seg selv mer bevisst, lære seg selv å kjenne bedre, og jeg tror at dette i kombinasjon med gode forberedelser øker sannsynligheten, for jeg velger å kalle det en "sannsynlig tilfeldighet", for at det rette moduset inntres før start. Flaks er som kjent summen av gode forberedelser.
T: Nr 34 sier først han er uenig, men så understreker han akkurat det jeg mente, men kanskje ikke fikk frem - løsningen ligger i forberedelser aka visualering/tenking/mental trening/"whatever floats your boat".

Ellers sier du det godt i din første kommemtar S. Du er på gang;)

Savna deg forsåvidt på KKC#1.
T2: Forresten; er av den oppfatning at ingen seniorløpere trenger å trene på å ta av en sti der den krysser bekk, og det var også poenget. Men det skjønte dere kanskje. Vil gjerne diskutere mind-set, flyt, modus, hvordan få ut potensialet etc. en gang senere. I mine øyne er over halvparten av startfeltet i H21-finalen gode for topp 10 (på spissen? Ja ok, men det jeg mener med det er ekte).
Skriv ny kommentar
Lagre
 
NM Mellom (13.09.2014) NM Mellom (13.09.2014)