Armfeldtnatta (29.04.2015)

Armfeldtnatta

Årets vakreste løp, til nå. Nydelig og stille i skogen, fantastisk løype og terreng, ren nytelse!

Orienterer egentlig rimelig stødig, med unntak av en post. Kroppen responderer bra, etter en miserabel helg fysisk i Østfold. Rart, men herlig.

S-1: Vil rett på. Kontroll med myrdragene. Litt mye svinger siste del, men fin kontroll med kurvene her.

1.-2.: Riktig veivalg, da er den enkel å spikra. Tauer Deisz som jeg tok igjen på 1.

2.-3.: Finner det sikre veivalget, og gjennomfører bra. Inn i posten synes jeg ikke kurvene stemmer. Fulgte en tydelig kant inn mot posten, men på GPSen ser det ut som om jeg har løpt oppå ryggen. Rart.

3.-4.: Leser kruvene greit. Nøler litt, ser stien.

4.-5.: Bra første del, men nøler litt over myrene inn mot posten, og synes kurvene er tydeligere enn hva jeg tolker av kartet.

5.-6. Velger det sikre alternativet over myra. Blir usikker da jeg aldri ser den siste myra før posten. Kommer i søkket, men drar ned og ser ingen kant med skrent på. Rart. Henter meg inn da jeg ser h.p. SØ i ringen. Kartet er rart her, virker som om skrenten ligger lengre vest. Taper ca 30 sek.

6.-7.: Tenker først å dra rett på, men ombestemmer meg. Lurt. Synes jeg gjennomfører veldig bra.

7.-8.: Det skjærer seg. Tar kurs og følger kurvene i starten. Leser de to h.p. som kollen syd for strek, og glir ut. Glemmer kompasset, og ruter rundt alt for lenge før jeg skjønner hvor jeg er. Totalt unødvendige 2 min sløst bort.

8.-9.: Dunker på for å ta inn det tapte. Nøler litt helt inni ringe da jeg ikke ser refleksen med en gang.

9.-10.: Nok et godt gjennomført langstrekk. Slipper kartkontakten over åsen, men henter meg inn over den siste store myra. For å sikre drar jeg innom hogstfeltet, og sneier myra før jeg kruser inn. Bra.

10.-11.: DUnker ned på veien, og ligger på 3-blank-fart. Sweet. Kicker posten.

11.-12.: Litt mye nøling. Mister litt kontakten med bekken, og synes det er langt ned.

12.-Mål. OK spurt.

Alt i alt en god følelse hele løpet. Synes ikke 8.-posten setter preg på den følelsen, men det varen bitter utskeielse i et ellers kontrollert løp. Litt over to minutter bak vinner(?), helt OK. Kjekt at kroppen svarer litt igjen. Vei-beina på slutten burde skremme noen og enhver før tio.