Velkommen til mitt digitale arkiv over kart og veivalg!

Alltid en ære å få avslutte for NTNUI, og med så god løping av de andre jentene kjenner jeg virkelig på nervene. Ane leverer en fantastisk spurt og sender meg ut på 5. plass, med en løper 30-40 m foran og en like bak. Det er kun halvminuttet opp til 2. og 3. plass.

På vei til startpost går det veldig fort med løperen foran, beina kjennes veldig lette, men jeg må jobbe med å flytte fokuset ned på kartet. Løper forbi NTNUI-leiren i siste sving før startpost og får både et adrenalinkick og en påminnelse om hvem jeg løper for – her må jobben gjøres ordentlig. Ser fort at vi skal ned i den krevende lia i starten. Kjenner pulsen stiger, men jeg er forberedt og vet at det er to ting som gjelder – kompass og dobbeltsjekk av detaljer. Løperen foran meg velger rett på ut fra startpost og jeg bestemmer meg for å bli med. Angrer litt gjennom det grønne, men treffer stikrysset akkurat som jeg vil. Er nøye med retningen over toppen og inn mot posten, og den andre løperen forsvinner til høyre. Merker at jeg nøler, men vet at retningen i utgangspunktet var god og at det sikkert er gaflet nå i starten. Løfter blikket på vei nedover lia og ser en gruppe steiner på andre siden av myrsiget. Tenker det må være posten og lettelsen er stor når jeg finner skjermen mellom steinene.
«Nå var jeg god» rekker jeg å tenke (sjeldent en god ide). Blir litt høy på meg selv og adrenalin og slurver med retningen til 2. post. Rekker å tenke at nå har jeg køddet det til, før jeg skjerper meg, stopper og ser en skrent rett mot meg i det grønne – det må være skrenten i ringkanten. Tar kurs og lettelsen er enorm når jeg finner posten. Okei, da var jeg ferdig med å tulle, nå er det en jobb som skal gjøres!

Angret litt på at jeg ikke tok stien til 3, men møter løperen som gikk ut rett foran på vei inn i posten. 3-5 går bra, er nøye med kompasset. Tenker sti høyre til 6, men løperen foran har bra fart og velger rett på. Blir et par sekunds diskusjon med meg selv, men ender med at jeg ikke vil miste ryggen og at inngangen fra høyre ser krevende ut. Angrer litt underveis, men gjort er gjort og jeg fokuserer heller på å sjekke retningen. Har kontroll over toppen, ser den store steinen til høyre og kan følge myrkanten inn i posten. 6-10 gjennomføres med god kontroll, tviholder i kompasset, men merker at jeg ikke alltid velger de beste traseene. Hun jeg løper med tar kommandoen med en gang jeg tar en dårligere trase og jeg merker at det blir et jag om å ligge først. Det går i hvert fall fort, begynner å bli litt sliten.

Opp bakken til 10 skimter jeg en rygg og rekker å tenke «Shit, er det faktisk 3. plassen jeg ser der!», før jeg tenker «Nei, nei – fokus på orienteringen nå». Krysser veien akkurat med den lille stien – som planlagt. Derfra tar jeg en dårlig kurs – ikke som planlagt. Burde skjønt at jeg krysset bekken over myra, men det er litt vått i terrenget etter mye regn siste uka, og jeg fortsetter på min dårlige kurs. Får en litt dårlig magefølelse, som heldigvis gjør at jeg stopper og ser meg rundt når jeg kommer til den blå myra nord for posten. Den gule kollen er tydelig og jeg kan finne posten uten for mye tidstap. Løperen jeg har løpt med siden 3. post er derimot borte, og jeg kjenner at jeg blir litt stresset. Løper på oppover stien til 12, og tar av for sent i tillegg til at retningen er dårlig. Stopper opp, løfter blikket og innser at jeg står på et platå og at det er tydelig tettere skog litt lenger frem. Ser svingen på vegetasjonsgrensa og kan bekrefte at jeg er ved kollen til høyre. Derfra er det bare en siste lille retning inn i posten.

Fra 12. til 16. post fokuserer jeg på ordentlig retning og å plukke detaljene underveis. Postene sitter der jeg vil – en deilig følelse. Er usikker på veivalget til 17. Den utydelige stien er veldig opptråkket og gjørmete og jeg må passere en del løpere fra tidligere etapper. Det nærmer seg veldig slutten og på vei opp i 17 ser jeg igjen løperen jeg gikk ut med, som må ha løpt høyreveivalget. Har god kontroll på kollen til høyre og spikrer 17. posten. Nå gjelder det å treffe de siste postene. Til 18 endrer jeg planen, som var å løpe i det hvite til høyre til høyre, idet jeg ser tråkk gjennom det grønne. Er på litt dårlig kurs, men dobbeltsjekker kompasset og tar meg inn. Nøler litt når jeg kommer ut på stien og den andre løperen kommer foran. På vei ut fra 18 setter hun inn en langspurt og jeg biter tennene sammen for å henge på. Innser at vi har dratt ut i feil retning, lar henne få et par meter, før jeg retter opp og løper alt jeg kan mot 19. Vet at det blir avgjørende å treffe rett i 20, så tar meg tid til en ordentlig kurs som jeg dobbeltsjekker på veg inn i det grønne og enda en gang før jeg kommer ut. Posten er trykt ned i gropa, men jeg går rett i. Hører den andre løperen bak meg, men løper bare alt jeg kan på stien til siste og i mål til hu og heiing som gir frysninger. Laget spurter med meg de siste meterne inn til 3. plass! Hu og hei!