CNE (04.11.2018)

7-mannstafett med start kl 05:45 og de 2 første etappene med lykt. Egentlig eneste orienteringsmålet jeg har hatt i 2018 etter Jukola. Helt siden jeg flyttet ned har klubben snakket om "La Jukola française", og ble etterhvert ganske sugen.

Etter lite trening store deler av sommeren/høsten, hadde jeg fått forberedt meg bedre siste 3-4 ukene og følte at jeg hadde kommet meg i akseptabel form.
Var rått å komme på samlingsplass i mørket og se fellestarten, har savnet stafettkicket, og det føltes virkelig som en skikkelig stafett, et miniatyrjukola...

Mathieu løper bra på første, og jeg går ut et lite minutt bak teten som nr 8. Har god selvtillit etter å ha blitt fransk nattmester torsdagen før, og har ambisjoner om å løpe i fra og få luke.

Når inn teten fort, men blir for ivrig, og mister fokus inn mot fjerde.. Posten ligger rett ved stien, men jeg leter for tidlig, og vet plutselig ikke om jeg har kommet for langt eller fort kort. Mange lag med annen gafling passerer, og det koker litt i hodet. Samler meg, og skjønner tegninga, tipper det går rundt 1 minutt.

Må ut og jage, men er mer fokusert, spesielt inn i postene. Ser teten igjen på jordet ut av 7, og er helt oppe i rygg på de 2 tetlagene inn i 8e.
Tar kommandoen, og på stien mot 10e må de slippe noen meter. Bra sisterunde, og dryger ut ledelsen til ca 1 min før 2 lag, og langt foran de neste.

Resten av laget løper bra og vi tar seieren etter en tøff fight med NOSE. Kult å vinne, gøy å se hvor mye det betyr for folk på laget og klubben generelt. For min del var det magisk å få kjenne på stafettstemningen igjen, motivasjonen til neste års stafetter sank ikke etter ditta.