NM lang ski-o (06.01.2019)

Fellesstart, så blir køgåing ned til førstepost. Vet det blir langt så legger meg litt bak i starten for å ikke bruke krefter på unødvendig hetsing. Sprekker litt opp i bakkene til 3, så passerer et par mann for å ikke miste kontakten med de argeste konkurrentene (Håvard, Markus, Tarjei og Martin). Vi velger forskjellig veivalg til 4 og jeg kommer alene. Orienterer mest på kurvene og passerer Håvard og Markus.

Ikke i tvil om venstre til 5 for å få behagelige siste 2/3 av strekket. Tjener tid på å ta av skia og løpe opp bakken i starten. Tar igjen en overasket Martin som joiner løping. Heftig utforkjøring. Knekker ingen ting, men får masse snø inn i kartstativet i et skikkelig mageplask. Får børstet ut det mest, men det gjør at kartet blir gradvis våtere utover løpet. På bredsporet forsvinner Marting forover, og Håvard bakover. Går videre mest alene med unntak av juniorer og eliten som passerer med en vinge mer av sommerfuglen.

Første vingen går feilfritt. Burde kuttet til 11, men feiger ut. Blir litt sløv til 14 og tar feil i et kryss når jeg "bare skal følge samme spor jeg kom fra". Skjønner det etter 3 sek, men da er det bedre å fortsette. Frister ikke med motbakken på starten av høyreveivalget til 16 så velger morsomme utforkjøringer på smalspor i stedet.

Skal snu kartet på 16, men det er nå klissvått. Er livredd for at det skal gå i oppløsning. Får lirket det løs og snudd uten at det blir for mye ødelagt.

Venstre er nok litt bedre til 17. Tar et par ekstra kartstopp til 18 og 19 for ikke gjøre unødvendige feil. Blir skikkelig kjørt på transportstrekket til 20, og dobbeldansen begynner å bli rimelig ustabil. Deilig med utforkjøring og hvile til 21 og 22. 23 kunne jeg nærmest ta i blinde etter løpene dagen før.

I bakken om mot 24 ser jeg pluselig Martin et stykke foran. Ser han er veldig sliten og øyner muligheten for å ta han på slutten. Kommer helt opp i ryggen underveis mot 25, men følger etter han feil i et kryss. Ser at det nå ikke går noen spor mot posten. Martin fortsetter mens jeg tar av skia for litt løping. Gjerdet er akkurat litt høyere enn mine bein, så blir nesten kastrert idet jeg skritter over. Hva ofrer man ikke for å bli nr 15 i NM i ski-o?

Etter en liten kartstopp finner jeg 25, og veien videre til mål uten å se noe til Martin. Ender opp med å slå alle jeg hadde et håp om å slå. Når i tillegg alt av utstyr overlevde kan jeg ikke være annet enn veldig fornøyd. Lenge siden forrige langdistanse og hadde nesten glemt hvor vondt det kan være. Å ha ski på beina gjorde ikke saken bedre.