Tiomila 4. etappe (08/05/2022)
Kategoria: Konkurranse
Mapa/teren: Ånnaboda
Kraj: Sverige
Zmiana: 4
Dystans: 8.45 km
Czas: 47:36
Średnie tętno: 178
Maksymalne tętno: 192
Da var vi her omsider, endelig. Hovedmålet mitt siden jeg flytta til Trondheim for snart 3 år siden. Dessverre hadde oppladningen gått rett åt helvete. Først en ødelagt hamstring som gjorde at jeg knapt kunne løpe på noen uker, og når den begynte å bli bedre fikk jeg korona, som satte meg ut i to uker. Den siste uken kunne jeg heldigvis begynne å løpe rolig igjen, og ble tildelt 4. etappe på andrelaget. På precamp merket jeg at pustesystemet gikk tyngre enn vanlig, men det burde være gode muligheter for å reve rundt på en reveetappe.

Blir dessverre disk på førsteetappe. Kjipt, men jeg var fortsatt like gira på å gjøre en bra etappe. Vi måtte jo finne ut hvor bra det kunne gå. Blir sendt ut av Mats på 46. plass, 13:08 bak tet. Enkel førstepost, beina føles bra. Safe rundt til andre, men litt dårlig inngang i posten, har ikke noe håndfast siste sikre og havner noen meter til siden for skrenten.

Så er det tredjepost da. Kurs fra stisving og over kolle, og så bare følge kant med skrenter og sånt inn i post, damenes tv-post fra tidligere. Men så kommer det jo ingen post. Okei, nå kan jeg trene på å ta meg inn fort. Ser en stein, ser kjapt på kartet og tenker: Ah shit jeg har løpt for langt, sikkert passert søkket uten og se post. Så løprer tilbake. Ingen post. Kommer til noe myr, skjønner jo hvor jeg er, men må forsikre meg 100% med skrent og kolle. Prøver på nytt nå, og løper på en motorvei av noen tråkk inn i posten. Fackass. Taper 4 minutter på bommen.

Greier heldigvis å ta meg sammen etter det, og cruiser gjennom resten av løypa. Litt nøl til 9 og 13, ellers bra, og koser med meg tio. Litt ekstra tungt i bakkene, men ellers føler jeg meg sprek. Veksler over til Henrik som nr 38, 14:14 bak tet. 6:07 bak beste etappetid.

Fornøyd meg at kroppen svarer så bra, men er jo selvfølgelig helt fullstendig krise at jeg klarer å dra en bom ut i 4 minutter, som burde vært på 30 sekunder. Innser at det er mennskelig svikt som både forårsaker bommen, og at den blir så stor. Leser verken kart eller terreng siste 150 meter inn i post, tenker bare at dette er lett. Og når posten ikke kommer glemmer jeg alt av bommerregler. En kjapp kikk på kart og terreng og jeg ville sett at det ikke var noen skrenter rundt meg, og at jeg dermed var for lavt. I stedet får jeg panikk. Den nærmeste sammenligningen jeg kommer er om jeg hadde trent i flere år for å klatre EL Capitan free solo , og på aller siste test før free solo-forsøket, så gliper jeg et tak og faller ned. Blir reddet av selen (aka Henrik på longa/dsq/skylde på form/"bare" andrelaget) denne gangen, men neste gang, når jeg ikke har selen? Må i alle fall ikke tenke at noen poster er enkle.

Resten av laget løper bra, bortsett fra Henrik som er en jævla legende på långa med 4. beste etappetid. Helt sjukt fra det utgangspunktet vi ga ham. Må også hylle Oskar for en strålende sisteetappe, der han legger Orion, Navi og ikke minst IFK 2 i kurva i spurten. Det blir jo disk, men jeg syns vi kan være veldig stolte av å være 22. lag over målstreken.
Pokaż komentarze (0)
 
Tiomila 4. etappe (08/05/2022) Tiomila 4. etappe (08/05/2022)